Glem kunstig intelligens for et øyeblikk – kvantedatamaskiner er i ferd med å endre verden.
Er du kjent med konseptet bit? En bit er den minste informasjonsenheten i en datamaskin, og representerer én av to verdier: 0 eller 1 (av eller på – som en lysbryter). Åtte bits utgjør en byte, som igjen kan representere for eksempel et tall eller en bokstav.
Men forestill deg at en enkelt bit kunne inneha flere verdier samtidig – ikke bare 0 eller 1, men en kombinasjon av 0 og 1, for eksempel 43 % av 0 og 57 % av 1, eller en hvilken som helst annen fordeling mellom de to. Dette fenomenet kalles superposisjon, og en slik bit omtales som en qubit. Qubits gir kvantedatamaskiner evnen til å utføre beregninger parallelt, noe som er tilnærmet umulig for tradisjonelle datamaskiner.
Dette gjør kvantedatamaskiner svært godt egnet for å løse komplekse problemer, som for eksempel å knekke krypteringskoder eller modellere vær- og klimamønstre.
Google har allerede hevdet å ha oppnådd såkalt «kvanteoverlegenhet», der deres kvantedatamaskin løste et spesifikt problem raskere enn en klassisk superdatamaskin. Det er likevel viktig å merke seg at teknologien fortsatt befinner seg i en tidlig utviklingsfase.
Etter hvert som kvantedatamaskiner blir mer tilgjengelige, kan dagens krypteringssystemer potensielt bli ubrukelige nærmest over natten. Besittelse av denne teknologien kan dermed gi en dominerende posisjon i den digitale verden.