I årevis har debatten rast: Vil kunstig intelligens ta jobben fra forfattere, journalister og tekstforfattere? Men mens vi har vært opptatt av hvem som holder pennen, har en stillere revolusjon funnet sted på den andre siden av bordet.
KI endrer ikke bare hva vi leser, men hvordan vi leser. Vi er i ferd med å automatisere vår egen oppmerksomhet.
Fra dybde til sammendrag
Tradisjonell lesing krever tid, fokus og tolkning. Det er en mental samtale med teksten. I dag har KI blitt en megler i denne samtalen. I stedet for å lese hele rapporter, artikler eller bøker, ber vi språkmodeller om å oppsummere, filtrere og trekke ut hovedpunktene.
Vi outsourcer rett og slett forståelsen.
Illusjonen av kunnskap
Det er behagelig å tro at et KI-generert sammendrag gir oss samme verdi som originalteksten. Men ekte innsikt oppstår ofte i «friksjonen» – i de øyeblikkene hvor vi må stoppe opp, tenke, og lese en setning to ganger. Når informasjonen blir friksjonsfri, mister vi den mentale motstanden som forvandler data til kunnskap.
Utfordringen fremover
Hvis KI erstatter leseren, er ikke løsningen å prøve å skrive bedre enn maskinen. Utfordringen blir å «lese bedre» enn den.
Menneskelig lesing er uerstattelig nettopp fordi den er langsom, emosjonell og tolkende. Der KI ser struktur, føler vi mening.
I en verden av automatisert innhold, blir evnen til dyp lesing og kritisk refleksjon kanskje vår viktigste konkurransefordel. Lesing er, i sin kjerne, en øvelse i empati. Og empati kan ikke automatiseres.